Talekommunikasjon
Så godt som alle har en eller annen form for talekommunikasjon om bord, og da helst en VHF, til nød en mobil i vanntett pose. Men begge disse har begrenset rekkevidde, og mobilen er avhengig av dekning.
Du kan lese mer om VHF i Seatronic Magasinet
Neste steg er en såkalte transpondere, som AIS-SART, Radar-SART og MOB-alarmer som hovedsakelig er beregnet på å «pin-pointe» den nødstedte i nærområdet.
Sist men ikke minst har vi nødpeilesender med verdensomspennende rekkevidde, dette er EPIRB og PLB som vi hovedsakelig dekker her
Hva er SART og MOB?
Det finnes flere typer elektronisk nødutstyr, og mange forveksler eller sammenligner disse med satellittbaserte nødpeilesendere som EPIRB eller PLB, men her er det viktig å skille på produkter og egenskaper. Blant disse som virker mer lokalt og nær den nødstedte vil vi spesielt nevne:
MOB-Mann Over Bord-sender
SART (Radar-basert)
AIS-SART
Hva er en MOB - Mann Over Bord-sender?
En MOB sender ut et såkalt SAR-signal (Search And Rescue – søk og redning) på AIS båndet, og er dermed avhengig av at det befinner seg en AIS mottager i nærheten. Rekkevidden fra en MOB enhet som ligger i vannet til en mottager er teoretisk ca 10 NM, men det varierer med bølgeforhold, og er i praksis fra ca 2 til 7 NM.
En MOB kan også programmeres med moderfartøyets MMSI nummer, og enheten vil da også sende en DSC alarm med et sterkt akustisk signal direkte til båtens VHF, noe som gir en god MOB varsling om bord. Forutsatt at det er fartøy med AIS mottager i nærheten (som oftest egen båt) har en MOB noen unike egenskaper i en mann over bord situasjon.
Varslingen om mann over bord skjer umiddelbart, og sendes til fartøyer i nærheten, som har best forutsetning for å hjelpe raskt.
Fartøy som mottar signalet vil så lenge MOBen er innenfor rekkevidde ha oppdatert kurs og distanse til MOB enheten.
Er båtens MMSI programmert inn, er det også mulig å foreta en ”all ships” DSC nødmelding, men kun hvis det er åpenbart at ditt eget fartøy ikke mottar eller reagerer på signalet.
Du finner MOB-alarmer under «Personlig AIS-utstyr» på hjemmeiden vår.
Hva er forskjellen på en SART og en AIS-SART?
SART (Serach And Rescue Transponder) er en såkalt radar-transponder beregnet for bruk i søk-og redningsoperasjoner, og som sender ut et signal som gir en eksakt lokalisering via X-båndet på radaren til nærliggende båter og skip, redningsfartøy, fly og helikoptre. En SART bør plasseres slik at den er enkelt å ta med hvis man forlate båten i en nødsituasjon, f.eks. om bord i en redningsflåte.
AIS-SART er en søk-og-rednings beacon, eller sender om du vil, basert på AIS-teknologi. Enheten sender en dedikert AIS-SART-identitetskode, GPS-posisjon, og et særegent rødt ikon som vises på skjermen til et hvert AIS-utstyrt skip innenfor rekkevidde. Samme bruksområde som en radarbasert SART, og har også blitt godkjent som SART på fiskebåter og skip.
EPIRB og PLB – Hva er egentlig en nødpeilesender?
En nødpeilesender er en radiosender som i en nødsituasjon aktiveres automatisk eller manuelt. De sender ut et nødsignal med informasjon om posisjon, samt båten (EPIRB) eller brukeren (PLB). Nødsignalet sendes til internasjonale Cospas-Sarsat satellitter på 406 Mhz, og for norske brukere rutes de til Hovedredningssentralen. I tillegg sender de på 121,5 Mhz som er det signalet fly og helikoptre har mottager for å kunne peile. Dette henger tilbake fra de aller første nødpeilesenderne, men er fortsatt meget nyttig.
Nødpeilesenderne som nå er på markedet har også intern GPS-mottaker, noe som gjør at nødmelding med den nødstedtes posisjon sendes mye raskere til Hovedredningssentralen, og at posisjonen oppdateres underveis.
Aller siste generasjon EPIRB har også AIS som gir kortere lokaliseringstid når søket er i siste fase og hjelpen er nær, men i dårlig vær kan det være avgjørende om søkeområdet er noen meter stort eller flere fotballbaner.
Noen av de nyeste EPIRBene har også Galileo RLS (Return Link System), et system som muliggjør tilbakemelding til EPIRBen om at nødsignalet er mottatt. Disse modellene vil ved hjelp av de europeiske Galileo-satelittene bidra til raskere og bedre lokalisering over helle kloden, men spesielt langt nord som i Finmark og Svalbard, og tilsvarende langt syd. Rask kontakt med satellitter, og ikke minst raske tilbakemeldinger er av den største viktighet for de som havner i nød. Hvis du vet at nødsignalet har nådd frem er håpet større, og forskning viser at så lenge du har håp så overlever du lenger.
EPIRB (Emergency Position Indicating Radio Beacon) er en fastmontert nødpeilesender. De er enten med manuell utløsning, eller såkalte friflyt (float free) som utløses automatisk når de havner under vann. Også de manuelle modellene starter automatisk når de f.eks. kastes i vannet, men de må være tatt ut av braketten før de er kan vannaktiveres. En EPIRB registreres sammen med båtens VHF-abonnement hos Telenor kystradio, og har ingen abonnementskostnader utover VHF-lisensen. Båtens MMSI-nummer programmeres i EPIRBen.
PLB (Personal Locating Beacon) er en personlig nødpeilesender. Dette er kompakte enheter på størrelse med en stor fyrstikkeske som bæres av brukeren. EN PLB kan brukes både på land og på sjøen, og er perfekt for deg som er mye på sjøen alene, eller på fjellet utenfor allfarvei. Fungerer på samme måte som en EPIRB, men er i motsetning til en EPIRB ikke registrert på båten, men på brukeren. For å kunne ta i bruk PLB i Norge må det søkes om tillatelse fra Nkom. Nkom innvilger frekvenstillatelse og tildeler et unikt kallesignal som programmeres i PLBen. Opplysninger om eier av PLBen og nødkontakter oversendes Hovedredningssentralen som da har disse dataene tilgjengelig dersom alarm blir utløst. Søknaden gjøres enkelt på altinn.no, og det er en årlig avgift som i 2023 er på kr 500,-.
Både EPIRB- og PLB-enheter benytter Cospas-Sarsat-systemet, som er eiet og drevet i et interstatlig samarbeid, og har kun som formål å optimalisere søk og redning.
Iridium – Garmin Inreach
I løpet av siste årene har det også kommet private konkurrenter til Cospas-Sarsat-systemet. Det mest aktuelle alternativet er satelittnettverket til Iridium, som bla. brukes av Garmin In Reach-produktene. Dette er systemer som i liten grad er tatt i bruk av statlige aktører og i kommersiell maritim sammenheng, men i hovedsak brukes av privatpersoner som driver friluftsliv på vann eller land. Garmins InReach produkter har mulighet for toveiskommunikasjon, både med redningsmannskaper, venner og familie. Kommer også i modeller som har GPS-navigasjon. Selve redningstjenesten utføres av GEOS (Global Emergency Monitoring for inReach) som i all hovedsak er eid av Garmin. Tjenestene er abonnementsbaserte, og kan f.eks tilpasses til båtsesongen.
InReach produktene vår finner du under «Satellittkommunikasjon», siden de ikke er rendyrkede nødpeilesendere, som EPIRB og PLB.
Hvor ofte må jeg bytte batteri på en nødpeilesender?
Både PLB og EPIRB skal etter produsentens spesifikasjoner ha nytt batteri etter et visst antall år. Intervallet for batteribytte gjelder så lenge enheten ikke har vært aktivert. Har den vært aktivert, skal batteri byttes før den kan brukes videre.
PLB har typisk batteribytte vært 5 til 7 år.
EPIRBene våre har et intervall for batteribytte fra 5 til 11 år
Batteribytte gjøres på eget service-verksted. Kontakt oss for pris og leveringstid på batteribytte for din enhet.
FunFact - EPIRB er norsk
Norske Jotron, med hovedkontor i Larvik, lanserte verdens første EPIRB i 1970, og er i dag ansett som en verdensledende aktør innenfor sikkerhets-kommunikasjons-utstyr til bruk i luften, på landjorden og til havs.
Seatronic kan nødpeilesendere
Seatronic gjennom en årrekke vært både forhandler og importør av nødpeilesendere, og har gjennom det opparbeidet viktig kunnskap og en bred erfaring. Vi har levert mange hundre enheter til både privatpersoner og offentlige etater. Vi har også et meget godt samarbeide med norske Jotron, som leverer utstyr i toppklassen.
Les mer om nødpeilesendere i Seatronic Magasinet her.
