Egenberedskap med båt- og hytteutstyr – slik klarer du deg en uke uten strøm

Norske myndigheter anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Rådet ble endret fra minst tre døgn til én uke i mai 2024, og gjelder også uten strøm, vann, mobilnett og betalingsløsninger som fungerer som normalt. Båter og hytter er bygget for å klare seg uten strømnett, så mye av det DSB anbefaler, har du kanskje allerede: et batteri, et solcellepanel, et gassbluss, en vanntank og en radio. I denne guiden går vi gjennom DSBs sjekkliste punkt for punkt, og viser hva du kan bruke, hva som mangler, og hva du må passe på når utstyret skal brukes hjemme.

DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) har en sjekkliste for egenberedskap med eksempler på ting det er lurt å ha hjemme. DSB anbefaler ingen konkrete produkter, og alle trenger ikke ha alt. Familie, venner og naboer kan samarbeide. Tabellen viser hvordan punktene på listen henger sammen med utstyr mange båt- og hytteeiere allerede har.

Når strømmen går, er det ikke bare lyset som forsvinner. DSB peker på at også vann, kloakk, internett, mobil, kjøleskap og betalingsløsninger kan slutte å virke som normalt. Målet med egen strøm er derfor ikke å drive hele huset, men å holde de viktigste tingene i gang: mobilen, lys, radio, ruteren og kanskje kjøleskapet en stund.

To tall avgjør hva en strømstasjon klarer. Wh (wattimer) er hvor mye energi batteriet har lagret, altså hvor lenge det varer. W (watt) er hvor mye effekt den kan levere samtidig, altså hvor store apparater du kan koble til. Pecron-modellene hos Seatronic har begge tallene i navnet: E600LFP har 614 Wh og 1200 W, E1500LFP har 1536 Wh og 2200 W, og E3800LFP har 3840 Wh og 4200 W.

Slik regner du: Legg sammen effekten til apparatene du vil bruke, og gang med antall timer. Et apparat som trekker 50 W i 4 timer, bruker 200 Wh. Gjør det samme for alt du vil bruke i løpet av et døgn, og sammenlign med kapasiteten. Noe energi går tapt i omformeren når du bruker 230 V-uttakene, så regn med god margin. Effekten står på typeskiltet eller i bruksanvisningen til apparatet.

DSB anbefaler «batterier og ladet batteribank». En strømstasjon dekker det behovet. Pecron-modellene har USB-A- og USB-C-uttak, så du lader mobil, nettbrett, lommelykt og oppladbare lys direkte, uten å bruke 230 V-uttaket. Flere av modellene har også trådløs lader. Siden én strømstasjon kan lade mange telefoner mange ganger, er den en god felles batteribank for hele husstanden, og for naboen.

Hvilken modell som passer, kommer an på hva du vil drive og hvor lenge. Les mer i guiden Bærbar strømforsyning fra Pecron – strøm der du trenger det.

En strømstasjon hjelper bare hvis den er ladet når strømmen går. Lagre den innendørs, lad den jevnlig, og følg bruksanvisningen for lagring og ladetemperatur. Sett gjerne en fast påminnelse i kalenderen. Har du den på hytta eller i båten, bør den tas med inn eller hjem for vinteren.

Et sammenleggbart solcellepanel kan lade strømstasjonen i et langvarig strømbrudd. Om vinteren er sola lav og dagene korte, så produksjonen blir liten, spesielt i nord. Se på solcellepanelet som et tilskudd som forlenger driftstiden, ikke som en full erstatning for strømnettet. Vend panelet mot sola, hold det fritt for snø, og sjekk at kontakten passer strømstasjonen din. Pecron PV100 og PV200 er laget for Pecron-strømstasjonene. Til et 12 V-batteri trenger du i tillegg en solcelleregulator. Les mer i Solcellepanel til båt – valg og montering.

Har du et forbruksbatteri på hytta, i båten eller i bobilen, er det en strømkilde i seg selv. Med 12 V-uttak kan du lade mobil og drive lys og radio direkte. Med en inverter får du 230 V til mindre apparater. Husk at et startbatteri skal kunne starte motoren, så bruk forbruksbatteriet. Les mer i Velg riktig batteri til båten.

Et bensinaggregat gir mye strøm, men lager eksos med kullos (CO). Helsenorge advarer mot å bruke aggregat inne i hus, hytte, båt, telt eller campingvogn. Sett det ute, godt unna vinduer, dører og ventiler. Bensin blir gammel, så følg produsentens råd om drivstoff og lagring. Strømstasjonen kan stå inne, men aggregatet må alltid stå ute.

Sammen med drikkevann er varme det DSB mener er viktigst. Ha varme klær, pledd, dyner og soveposer. DSB anbefaler alternativ oppvarming, eller en avtale med noen du kan reise til hvis det blir kaldt.

DSB nevner gass- og parafinovn beregnet for innendørs bruk som et alternativ til vedfyring. En flyttbar ovn uten pipe bruker oksygen fra rommet, og avgassene blir værende inne. Derfor gjelder dette:

• En parafinovn eller portabel gassovn skal alltid brukes utendørs, eller innendørs bare under tilsyn og med tilstrekkelig tilførsel av frisk luft.
• Bruk den aldri i rom der noen sover, og skru den av før du legger deg.
• Bruk den ikke i små rom eller over lang tid. Luft godt ut.
• Hold god avstand til vegger, møbler, gardiner og annet som kan brenne.
• Følg bruksanvisningen, og bruk bare det brenselet ovnen er laget for.

DSB beskriver dette i Trygg bruk av gassovner og Slik unngår du kullosforgiftning.

Kullos (CO) har verken farge eller lukt. Kullosforgiftning kan gi hodepine, svimmelhet og kvalme, og kan i verste fall være dødelig. En CO-alarm varsler før det blir farlig. Sett den opp i rommet der ovnen står, og test den før bruk. Housegard CA108 er godkjent for bolig, hytte, campingvogn, bobil og båt, og går på batteri, så den virker også uten strøm. Ved alarm eller symptomer: Slå av ovnen, få alle ut i frisk luft, og ring 113 ved alvorlige symptomer.

En dieselvarmer i båten eller bobilen trenger 12 V til vifte, pumpe og styring. Den virker bare så lenge batteriet holder. Har du dieselvarmer, er et godt forbruksbatteri og lademulighet en del av varmeberedskapen. Les mer i Dieselvarmer i båt.

En elektrisk varmeovn trekker mye effekt over lang tid. Selv en stor strømstasjon blir tom fort hvis du bruker den til oppvarming. Bruk strømstasjonen til lys, mobil, radio og ruter, og løs varmen med klær, dyner, ved, en ovn beregnet for formålet, eller en beredskapsvenn.

DSB anbefaler mat som tåler romtemperatur, og en grill, et kokeapparat eller et stormkjøkken med ekstra gassbeholder eller brensel. Mat som kan spises uten å varmes, er et godt utgangspunkt. Et kokeapparat gir deg varm mat og drikke, og muligheten til å koke vann.

Et bærbart gasskokeapparat eller et gassbluss til Primus-flaske er enkelt å bruke og lett å lagre. Et spritkjøkken går på rødsprit. Ha ekstra gassbokser eller brensel, og sjekk at koblingene passer apparatet du har. Bruk kokeapparatet på et stødig underlag med god ventilasjon, og aldri uten tilsyn. Grill og engangsgrill skal aldri brukes innendørs. Vil du ha et fast kokeapparat i båten eller på hytta, finner du mer i Finn kokeapparat og komfyrer du har plass til.

Bruk maten i kjøleskapet først, og hold kjøleskap og fryser lukket så lenge som mulig. En kjøleboks med kjøleelementer holder maten kald en stund. Les mer i Kjøleboks til båten – mye å velge i.

DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Det dekker minimumsbehovet for en uke til drikke, matlaging og hygiene, hvis noe skulle skje med vannet i springen. En husstand på fire trenger altså rundt 80 liter. Er det umulig å finne plass til så mye, er 5 eller 10 liter mye bedre enn ingenting.

DSB beskriver en enkel metode i Vann i beredskap:

1. Rengjør: Vask kanner eller flasker med såpe og vann, og skyll godt. Fyll på vann, tilsett to korker klorin per 10 liter, og la det stå i minst 30 minutter. Tøm og skyll godt.
2. Fyll: Fyll beholderne helt fulle med kaldt, rennende vann fra springen.
3. Lagre: Sett dem mørkt og kjølig, uten direkte sollys. Rent vann på rene beholdere kan lagres i årevis uten å bli farlig å drikke.

Det er ofte lettere å finne plass til flere små beholdere enn én stor. Er du usikker på vannkvaliteten, skal vannet filtreres og fosskokes før du drikker det.

Plastimo fleksible vanntanker er godkjent for drikkevann, og tar liten plass når de er tomme. De passer i båten, i bobilen og som reservetank hjemme eller på hytta. Husk at vann er tungt: En full tank må stå der den skal brukes, og bør ligge på et underlag som tåler vekten.

Vil du holde vann i tank eller kanne friskt lenger, kan du bruke tabletter som BioCool Purify My Drinking Water. Produsenten oppgir at én tablett behandler 5 liter vann og holder det brukbart i opptil tre måneder. Les mer om vann om bord i Tankmålere – drivstoff, vann og septikk.

DSB anbefaler lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller. Ha en lykt i hvert rom du bruker mest, og ekstra batterier. Oppladbare lys kan lades fra strømstasjonen via USB-C. Stearinlys gir lys og litt varme, men kan lett starte en brann. Bruk dem bare under oppsyn, på et stødig underlag, og slukk når du går ut av rommet.

Når strømmen og mobilnettet er nede, er radioen den sikreste informasjonskilden. NRK P1 er beredskapskanalen, og sender på DAB. Derfor anbefaler DSB en DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller. Har du DAB i båten, går den på 12 V og virker så lenge batteriet holder. Myndighetene varsler også med nødvarsel på mobil og med varslingsanlegg. Les mer i Ikke fått ordnet DAB i båten ennå?.

På sjøen er VHF-radioen din viktigste nødkanal, også når mobilnettet er nede. Kanal 16 er anrops- og nødkanalen, og alle med VHF i nærheten hører det du sier. For å bruke VHF trenger du radiosertifikat (SRC), og radioen må ha lisens som er knyttet til et fartøy. VHF er laget for maritim bruk, og er ikke en erstatning for mobilen hjemme. Vil du bruke maritime kanaler fra land mot fartøy, trenger du egen tillatelse fra Nkom. En håndholdt VHF kan tas med mellom båter og lades fra strømstasjonen eller 12 V. Les mer i VHF til båt – derfor bør du ha VHF om bord og Endring av kystradioen – dette betyr det for deg som bruker VHF.

Er du ofte utenfor mobildekning, på sjøen eller i fjellet, kan en satellittkommunikator som Garmin inReach sende meldinger og SOS uten mobilnett. Den krever et eget abonnement.

DSB anbefaler legemidler for en uke og førstehjelpsutstyr til småskader. En førstehjelpspute fra båten kan gjøre jobben hjemme også, og varmefolie er nyttig hvis noen blir kalde. Når du bruker stearinlys, ovner og kokeapparater mer enn vanlig, øker brannfaren. DSB minner om at brannsikkerheten alltid er viktig ved bruk av alternative varmekilder. Ha brannslukker og brannteppe lett tilgjengelig, og sjekk at røykvarslerne virker, også hvis de er koblet til strømnettet.

En startbooster er laget for å starte motoren, men mange modeller har også USB-uttak til mobillading. Til lading av mobiler i en uke uten strøm er strømstasjonen det beste valget, fordi den har mye mer kapasitet. Les mer i Startbooster til båt og bil – slik velger du riktig.

• ☐ Rundt 20 liter drikkevann per person, på rene beholdere
• ☐ Mat for en uke som tåler romtemperatur
• ☐ Kokeapparat og ekstra gass eller brensel
• ☐ Varme klær, pledd, dyner og soveposer
• ☐ Plan for varme: ovn, ved eller avtale om overnatting
• ☐ CO-alarm testet, og ekstra batteri
• ☐ Strømstasjon eller batteribank fulladet
• ☐ Ladekabler til mobil, nettbrett og lys
• ☐ Lommelykter og oppladbare lys, og ekstra batterier
• ☐ DAB-radio med strømkilde
• ☐ VHF ladet, hvis du har båt
• ☐ Legemidler for en uke og førstehjelpsutstyr
• ☐ Brannslukker og brannteppe
• ☐ Litt kontanter og en liste på papir med viktige telefonnumre

Beredskap er ikke noe du kjøper én gang. DSB anbefaler å sjekke lageret med jevne mellomrom. Lad strømstasjonen som bruksanvisningen anbefaler. Sjekk parafin, gass og veke, og at ovnen og kokeapparatet virker. Bytt vann og mat som nærmer seg utløpsdatoen. Test CO-alarmen og røykvarslerne, og bytt batterier. Ta VHF og DAB med i sjekken. Er du usikker på hva som passer din båt, hytte eller bolig, hjelper vi deg gjerne.

DSB anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Anbefalingen ble endret fra minst tre døgn til én uke i mai 2024. Noen forberedelser er mye bedre enn ingenting.

Rundt 20 liter drikkevann per person. Det dekker minimumsbehovet for en uke til drikke, matlaging og hygiene. Lagre vannet på rene kanner, flasker eller tanker som er godkjent for drikkevann, mørkt og kjølig.

En parafinovn skal alltid brukes utendørs, eller innendørs bare under tilsyn og med tilstrekkelig tilførsel av frisk luft. Bruk den aldri i rom der noen sover, og ikke over lang tid i små rom. Sett opp en CO-alarm, og følg bruksanvisningen. Det samme gjelder portable gassovner.

Legg sammen effekten (W) til apparatene du vil bruke, og gang med antall timer per døgn. Det gir behovet i wattimer (Wh). Sammenlign med kapasiteten til strømstasjonen, og legg til margin for tap i omformeren. Til mobil, lys og radio holder en mindre modell. Skal du drive kjøleskap eller ruter, trenger du mer kapasitet.

Ja, men lite. Lav sol og korte dager gir lav produksjon, spesielt i nord. Et solcellepanel forlenger driftstiden til strømstasjonen i et langvarig strømbrudd, men erstatter ikke strømnettet.

En strømstasjon er stillegående, har ingen eksos og kan stå innendørs. Et aggregat gir mer strøm over tid, men må alltid stå utendørs på grunn av kullos, og trenger drivstoff. Du kan også kombinere: strømstasjonen inne til det viktigste, og aggregatet ute til å lade den opp igjen.

NRK P1 er beredskapskanalen som skal gi informasjon også når andre medier og nettsteder er nede. NRK P1 sender på DAB. DSB anbefaler derfor en DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.

På sjøen, ja. VHF virker uavhengig av mobilnettet, og kanal 16 er nødkanalen. Du trenger radiosertifikat (SRC), og radioen må ha lisens knyttet til et fartøy. VHF er for maritim bruk. Å sende på maritime kanaler fra land krever egen tillatelse fra Nkom.

• Bærbar strømforsyning fra Pecron – strøm der du trenger det
• Solcellepanel til båt – valg og montering
• Dieselvarmer i båt
• Ikke fått ordnet DAB i båten ennå?
• VHF til båt – derfor bør du ha VHF om bord
• Finn kokeapparat og komfyrer du har plass til
• Startbooster til båt og bil – slik velger du riktig

Har du spørsmål om utstyret? Ring oss på 69 25 09 60 eller send en e-post til seatronic@seatronic.no.

Kilder: DSB – Slik bidrar du til Norges beredskap, Vann i beredskap, Ofte stilte spørsmål om egenberedskap, Trygg bruk av gassovner. Helsenorge – Karbonmonoksid (kullos). Sjøfartsdirektoratet – Maritim radio for fritidsbåtbrukere.