Noen båter hadde fotpumpe for trykkvann, og heller ikke varmtvannstank. Kartplotteren var ikke oppfunnet, og GPS fantes ikke i fritidsbåter.
Vi skal ikke påstå det var et bedre båtliv den gangen, men vi slapp i det minste å lete etter støpsel på brygga så fort fortøyningene var på plass…
I dag har  de aller fleste båter av en viss størrelse behov for strøm når de ligger i havn, og selv om det i dag finnes andre gode løsninger, som brenselcelle og solcellepanel, er et landstrømanlegg det desidert vanligste.

Et landstrømanlegg er praktisk, det gir deg et 230 V strømnett om bord, og i tillegg lader det batteriene og sikrer strømtilførsel til varmtvannstanken. På store overnattingsbåter der man tilbringer dagevis og ukesvis om bord er behovet åpenbart. I tillegg blir det stadig flere mindre daycruicere som brukes til relativt korte turer med begrenset lading, men som har kjøleskap/boks om bord som står og går hele dagen ute på skjæra eller i Middagsbukta, som trenger å lade batteriet når de er tilbake i hjemmehavnen. I tillegge finner de fleste ut at det er veldig praktisk å ha et 230 V uttak fast i båten, til en støvsuger, elektroverktøy, osv.

Hvor stort landstrømanlegg trenger jeg?

Dette bestemmes først og fremst av størrelse på båten og bruksområde, men uansett er det påbudt med en landstrømsenstral med sikringer og jordfeilbryter. Fra landstrømsentralen og videre er det behovet som styrer, og dette er de vanligste behovene:

• Batterilader, noen ganger flere
• Forgrening til andre enheter, f.eks. varmtvannstank
• Ett eller flere 230V uttak
• I tillegg finnes det en del tilleggsutstyr som beskytter både båt, elektrisk utsyr og mannskapet - mer om det nedenfor.

Kan jeg montere landstrømanlegg selv, eller må jeg sette bort jobben?

For å gjøre 230V installasjoner kreves det i utgangspunktet en autorisert installatør, og går du for de rimligste alternativene på utstyrssiden må du bruke en elektriker for å følge regelverket. Å ha papirene i orden er også en fordel den dagen båten skal selges.

Det finnes også plug-and-play pakker du kan montere selv, og her synes vi Defa har en meget god løsning. Seatronic har komplette pakker i ulike størrelser, det eneste du trenger i tillegg er en batterilader tilpasset din batteripakke.

Defa batteriladere finner du her.

Trenger jeg noe tilleggsutstyr til landstrømanlegget?

Montert riktig er et landstrømanlegg trygt å bruke for mannskapet, men det er alltid en risiko for korrosjon med strøm om bord – og den risikoen øker ved tilkobling av landstrøm. Synderen er veldig ofte elanlegget i havna, og kan skape en galvanisk korrosjon som medfører store skader på metalldeler som drev og propeller. Derfor bruker vi offeranoder (sinkanoder), men det er ofte ikke tilstrekkelig. Det finnes kort fortalt to typer utstyr som kan redusere problemet:

• Galvanisk isolator. Relativt rimelig liten boks som kobles på jordledningen og beskytter mot galvaniske spenninger.
• Isolasjonstransformator, også kalt skilletrafo. Den desidert beste løsningen som galvanisk skiller strømmen fra land og det elektriske anlegget om bord. De koster litt og tar noe plass, men er den beste forsikringen du kan ha mot kostbare skader som skyldes galvanisk tæring.

Merk at stadig flere båthavner krever at du minimum har en galvanisk isolator installert dersom du skal være tilkoblet landstrøm.

Annet utsyr du bør vurdere til landstømanlegget ditt:

• Riktig strømkabel reduserer brannfare og hindrer spenningstap. En god landstrømkabel skal være ekstra slitesterk, tåle UV, oljesøl og kjemikaler, ikke farge av på båten eller annet, og en er selvfølgelig jordet. Landstrømkabelen må også være riktig dimensjonert. Vi anbefaler i utgangspunktet anbefaler 3 x 2,5 mm² kabel. Da kan du også benytte den på 16 A sikring, som blir mer og mer vanlig i både hjemmehavner og gjestehavner. Skal den kun benyttes på en 10 A sikring, f.eks i egen hjemmehavn, kan du klare deg med 3 x 1,5 mm² kabel. For lite kvadrat (dimensjon på kabelen) medfører både brannfare og spenningstap. Det samme gjelder de dessverre litt for populære kabeltrommlene. Det enkleste er å kjøpe ferdig monterte kabler. Pass bare på at «hun-kontakten» passer i din landstrømkontakt, noen produsenter har egne systemer her. For «han-støpselet» som skal inn i kontakten på brygga er det mest vanlig med Schuko, dvs de støpslene vi kjenner hjemmefra, eller enfase CEE – som er de blå støpslene med 3-pinner. Seatronic anbefaler i utgangspunktet CEE kontakter, det blir mer og mer vanlig og i tillegg er de mer solide og mer vanntette. Oppbevar gjerne kabelen i en bag når den ikke er i bruk. Da er den beskyttet og varer lenger
• Adaptere: Avhengig av hvilket «han-støpsel» du har på landstrømkabelen anbefaler vi at du minimum har én adapter ombord. Har du CEE-støpsel på kabelen trenger du en adapter med CEE «hun-kontakt» og Schuko «han-støpsel», og har du Schuko-støpsel trenger du en adapter med Schuko «hun-kontakt» og CEE «han-støpsel».
• Forgrening: Det kan også være greit å ha en forgreining ombord, slik at to båter kan dele et landstrømuttak
• Digital strømmåler. Gir både båteier og båthavnen full oversikt over strømforbruk

Du kan lese enda mer om landstrøm i Seatronic magasinet her.