Forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden
Forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden fra 1. juli 2024
Man kan være enig i beslutningen eller ei, men faktum er at regjeringen forbyr fritidsbåter å slippe ut kloakk i Oslofjorden fra 1. juli 2024. Før forbudet trådte i kraft kunne båteiere slippe ut septiken så lenge de er mer enn 300 meter fra land.
Oslofjorden regnes av mange båtfolk fra Færder og inn, men i denne sammenheng er det fra og med Kragerø kommune på vestsiden av fjorden (dvs fylkesgrensen mot Agder), og fra og med Halden og Hvaler på østsiden (dvs. fra Svenksegrensen), og alle sjøområder og kommuner innenfor disse. Merk at forbudsonen strekker seg ganske langt sydover fra kommunene Kragerø til Færder, samt Hvaler, mer presist ut til grensen for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak – se på kartet.
Berørte kommuner
- Kragerø
- Bamle
- Skien
- Porsgrunn
- Larvik
- Sandefjord
- Færder
- Tønsberg
- Horten
- Holmestrand
- Drammen
- Lier
- Asker
- Bærum
- Oslo
- Nordre Follo
- Ås
- Nesodden
- Frogn
- Vestby
- Moss
- Råde
- Fredrikstad
- Sarpsborg
- Halden
- Hvaler
Bakgrunn
Tilstanden i Oslofjorden har i en lengre periode vært kritisk, og dette er et av punktene i tiltaksplanen for fjorden. Målet er at en friskmeldt fjord vil gi en bedre opplevelse for badende og andre som driver med friluftsliv rundt fjorden. Så får vi båtfolk bare krysse fingrende for at vi får en finere Oslofjord i fremtiden, og at regjering og Klima- og miljødepartementet også intensiverer arbeidet med å minimere nitrogenutslipp fra andre og større kilder, som for eksempel kommunalt avløp og avrenning fra jordbruket.
Forskriften
Det svirrer allerede en rekke tolkinger av reglene i båtmiljøer, men forskriften er ganske krystallklar:
Forskriften gjelder for fritidsbåter som har toalett, og § 3. Utslippsforbud sier kort og godt: Utslipp av kloakk i Oslofjorden er forbudt. «Toalett» er definert som alle former for sanitæranlegg for oppbevaring av sanitært avfall om bord, herunder fast installert toalett, pumpetoalett med eller uten septiktank eller bærbart toalett. «Kloakk» er avløp og annet avfall fra toalett, urinal og lignende. Båtfører er ansvarlig for å overholde bestemmelsene i forskriften.
De eneste unntakene er:
- Utslipp som følge av skade på fritidsbåten eller utstyret hvis alle rimelige forholdsregler er tatt før og etter at skaden oppstod, for å hindre eller begrense utslippet mest mulig
- Fritidsbåter som har et kloakkrenseanlegg i henhold til ISO-standard NS-EN ISO 8099-2, men det er nok alt for omfattende og dermed lite aktuelt for norske båter
- Fritidsbåter som er vernet eller fredet av Riksantikvaren
Bilde: Båtmagasinet, A. Nissen-Lie
Tømmestasjoner
I skrivende stund er det 43 mottaksanlegg for fritidsbåter rundt fjorden, noe som er langt fra tilstrekkelig. Men de berørte kommunene og havneansvarlige har plikt til å sørge for et tilstrekkelig tilbud, og de står fritt til å finansiere bruken helt eller delvis gjennom brukerfinansiering eller over eget budsjett. Klima- og miljøministeren er trygg på at de vil følge opp tømmetilbudet fremover, vi får håpe at han har rett.
Asker kommune har f.eks. fremmet et forslag for båthavner på kommunens eiendommer om at båthavner med mer enn 50 båter med septiksystem skal ha septiktømmestasjon for båter i havna.
Oslo har pr juni 2024 fire tømmestasjoner som driftes av Vann- og avløpsetaten, og de er gratis å bruke. Men med bokstavelig talt tusenvis av båter med septiktank om bord, som må tømme etter helgeturen kan det fort bli behov for flere, vesentlig flere. Sier vi litt optimistisk at en tømmestasjon kan ta inn en ny båt hvert kvarter, og at tømmestasjonen i praksis brukes 12 timer i døgnet, vil dagens kapasitet i Oslo være på snaut 200 båter pr dag. Da blir det lenge mellom hver tømming for den enkelte båt.
Kapasitetes-utfordringene er nok relativt like i de fleste aktuelle kommunene, og mange av de får jo fritidsbåtflåten flerdoblet i de mest hektiske Juli-ukene, men en rekke av kommunene har pr juni 2024 ikke en klar plan over hvordan de skal håndtere den nye forskriften. Du kan se en oversikt over dagens tømmestasjoner på kartet.
Nederst i artikkelen kan du se hvor den enkelte tømmestasjon er plassert.
Hva må vi båteiere gjøre?
Mange overnattingsbåter bygde om septikanlegget når det ble innført tømmeforbud i Sverige for noen år siden, og mange nyere båter er levert med septiktank med dekksgjennomføring. Men det nye forbudet gjør at mange flere båteier må bygge om septiksystemet for å oppretteholde praktisk bruk og komfortnivået om bord.
Vi anbefaler at det gjøres litt forarbeid ved å gå i gjennom løsningen som er om bord, lag gjerne en enkel skisse med deler og dimensjoner. Det gjør den videre prosessen enklere. Er du i tvil så kontakt gjerne oss, men jo bedre beskrivelse av eksisterende septiksystem jo bedre råd kan vi gi.
Det er viktig å gjøre dette riktig, siden feilmontering kan føre til såpass alvorlige skader som imploderte septiktanker og septikslanger, og vrenging av jokerventil. I tillegg at det kan forårsake mye vond lukt og evt. kloakklekkasje om bord.
Det finnes i prinsippet to metoder for å bygge om et eksisterende anlegg, slik at det vil være i hht. reglene både i Norge og Sverige:
- Septiktank med ekstra utløp
- Treveisventil
Septiktank med ekstra utløp
Mange septiktanker har et ekstra utløp beregnet for eller egnet for kobling til tømmestasjon. Er dette plassert på toppen må det være en innebygd slange eller sugesonde som går ned mot bunnen av tanken. Tankutløpet kobles til en septikslange som igjen monteres på dekkgjennomføringen hvor sugestykket fra land kobles på.
Det er mulig å sett inn ekstra utløp i en septiktank, men erfaringsmessig er ikke det en jobb som anbefales på en tank som har vært i bruk.
Skissen viser hvordan dekksgjennomføringen for septik er koblet til en tank med et ekstra utløp beregnet til dette. Det er her vist på en falltank, men tilkoblingen ville vært det samme på en tank hvor det er nødvendig med en egen septikpumpe til skroggjennomføringen. Merk at det da må være en kuleventil mellom septiktank og pumpen som må stenges når man benytter pumpestasjon.
Sikkerhetsventilen er kun nødvendig hvis det ikke er 19 mm lufting, eller hvis det er karbonfilter på luftingen. Du kan lese mer om den lenger nede i artikkelsen.
Septiksystem med treveisventil
Du kan monter på en treveisventil på slangen som går fra septiktank og ut i sjøen. På denne treveisventilen monteres slangen som leder opp til dekkgjennomføringen hvor sugestykket fra land kobles på. Treveisventil er absolutt førstevalget, men du kan også benytte et T- eller Y-stykke hvis det er trangt eller vanskelig å komme til for å betjene ventilen.
Benyttes T- eller Y-stykke må det monteres en kuleventil mellom T/Y-stykket og pumpen som benyttes til å tømme septiktanken via skroggjennomføringen. Denne må stenges før pumpen på tømmstasjonen startes, hvis ikke risikerer du å ødelegge innmaten i septikpumpen.
Det finnes også elektrisk treveisventil, som også er velegnet når det er vanskelig å komme til ventilen eller bare for økt komfort om bord, og kuleventiler med overvåking så du kan se på et panel om ventilen(e) er åpen eller stengt.
Skissen viser hvordan dekksgjennomføringen for septik er koblet til en treveisventil. Det er her vist på en tank som er plassert så lavt at den må ha en septikpumpe, men kunne i praksis vært tilkoblet en falltank.
Sikkerhetsventilen er kun nødvendig hvis det ikke er 19 mm lufting, eller hvis det er karbonfilter på luftingen. Du kan lese mer om den lenger nede i artikkelsen.
38 mm monteringsdeler
Foto: Seilmagasinet/Atle Knutsen
19 mm lufteventil
Tømmemaskinen på land suger med stort undertrykk, så i begge ombyggings-tilfeller er det avgjørende at luftingen til tanken er på minimum 19 mm, og uten noen filtre e.l. som hindrer lugtgjennomstrømming. Mange båter har lufting på 12-13 mm, og da er det absolutt nødvendig å forbedre luftingen av tanken.
Har du i dag 19 mm lufting med karbonfilter, f.eks. pga. at luftingen kommer ut i eller nær cockpit, kan du beholde denne hvis du i tillegg monterer enveis lufteventilen nedenfor. Det er også avgjørende at karbonfilteret ikke er tett, så det anbefales å byttes årlig.
19 mm monteringsdeler
Enveis sikkerhets-lufteventil
Er det vanskelig å komme til tanken på rett sted, er vår geniale enveis lufteventil løsningen. Dette er en enveis sikkerhets-lufteventil for septiktank som sørger for innslipp av luft når septiktanken tømmes fra land. Det medfølgende T-stykket monteres på en Ø38mm septikslange på høyeste punkt mellom toalett og tank, og selve enveisventilen bør igjen monteres så høyt som mulig for å sikre seg mot det kommer kloakk i ventilen hvis tanken skulle overfylles.
Se plassering på skissene ovenfor.
Septikslange
Når man først skal gjøre noe med septikanlegget om bord er det alltid lurt å sjekke dato og beskaffenhet på septikslangene, det er mye enklere å bytte de når man allikevel har demontert deler av systemet.
Ved ombygging til bruk av tømmestasjon på land er det viktig at slangene er så stive at de ikke imploderer.
Det kan bygge seg opp slagg og belegg inne i slangene som mer eller mindre tetter de, dette kan medføre store problemer og tom. skader ved bruk av de kraftige tømmestasjonene.
Kanskje ønsker du å bygge om eller bytte ut det manuelle toalettet til et elektrisk, merk da at manuelle toaletter normalt har 38 mm slange på ut-siden av toalettet, mens elektriske normalt har 25 mm utgang.
Det er forebyggende at det ikke står kloakk i septikslangene over tid, og så ofte man har anledning bør man sørge for at det står ferskvann i slangene. Selv om slangene er tilnærmet gasstette vil det over tid sive ut vond lukt, og spesielt urin vil lage en illeluktende ammoniakkgass. Det finnes også sanitærvæsker som bryter ned avfallet i septiktanken, og noen jobber også sammen med båtens bevegelser når du er underveis.
Septiktank
Har du behov for septiktank, eller trenger å bytte ut den gamle, har vi et godt utvalg i både falltanker som plasseres godt over vannlinjen, og septiktanker for plassering under vannlinjen. De sistnevnte krever egen pumpe for tømming. Det finnes også septikktanker med intergrert pumpe
Smarte tilleggsprodukter
Tankmåler
Har du hjemmehavn eller benytter gjestehavn i Oslofjorden, eller andre steder med begrensinger på tømming av kloakk i havet, vil det bokstavelig talt bli vanskerligere å få tømt tanken. En fare med det er at tanken blir så full at innholdet kommer ut av luftingen. Da er det stor sannsynlighet for at luftingen gåt tett, og du har, igjen bokstavelig, en drittjobb foran deg.
Det er derfor viktigere enn noen sinne å ha kontroll på nivået i tanken, da blir det enklere å planlegge. Har du ikke en fungerende tankmåler anbefales det å montere en.
Det finnes tankmålere ned septikgivere som går ned i selve tanken, og det finnes tankmålere der en ultralydsensor monteres på utsiden. Det nyeste er trinnløse tankmålere som bruker en mikroradar for å måle nivået. Du vil da få mer eksakte målinger, som viser korrrekt prosentvis fyllnivå, uavhengig av om tanken er asymetrisk, og f.eks smalere i bunn.
Rent og ryddig
Holder du toalettskålen ren og benytter lett oppløselig toalttpapir brukes det normalt mindre vann til spyling, og tanken fylles saktere opp. I tillegg er det mindre sannsynlighet for tilstoppede avløp.
Bærbare toaletter
Mange mindre båter kommer med et probabelt toalett, og det er ofte enkelt å sette inn et selv også. De plasseres ofte under et sete i lugar eller cockpit, eller kanskje det er plass i et stuverom. Fordelen er at man slipper tilkobling til vannsystem, og det er heller ikke behov for skrog-gjennomføringer. Dette gjør de også velegnede i gamle trebåter, der man ofte ikke ønsker flere skroggjennomføringer.
Ulempen er først og fremst at man må bære med seg kloakken i land, siden det nå ikke er lov å helle de i sjøen. De kan tømmes på tømmestasjoner, som pr i dag nok er mest vanlig langs veien, siden dett e ren vanlig løsning i mange mindre bobiler. Men de kan også tømmes i et vanlig toalett på land, men da gjelder det å være litt forsiktig.
For mange er nok et bærbart toalett først og fremst en nødløsning, for må man så må man, men for en del er det også en løsning som fungerer helt OK på kortere turer. De nyeste modellene har også systemer for å minimere fare for søl og lukt
Husk å benytte sanitærvæske for å bryte ned avfallet, og minimere gassutvikling. et finnes også ferskvannstilsetning som renser toalettskålen og gjør spylingen mer effektiv, og mindre vannkrevende.
Relaterte magasinet artikler
Ønsker du å lese mer om VVS og toaletter i båt kan du se i Seatronic magasinet:
Tømmestasjoner plassering
Nedenfor er en oversikt fra Miljødierktoratet med en kort beskrivelse av hvor i de ulike kommune tømmestasjonene er plassert. Vi har oppdatert med informasjon funnet hos noen av kommunene med flest fritidsbåter, men det vil nok komme flere til etter hvert som kommuner og havneansvarlige gjennomfører den pålagte oppgaven.
Bilde fra Vallø Marina (Seilmagasinet, A. Nissen-Lie)
Ytre Oslofjord Vest
Kommune: Havn
Kragerø: Stabbestad fergeleie på flåte
Bamble: Langøya/Langesund Gjestehavn
Porsgrunn: Sentrum
Porsgrunn: Breivik
Skien: Ingen
Larvik: Nevlunghavn
Larvik: Stavern gjestehavn
Sandefjord: Sandefjord gjestehavn
Færder: Tjøme - Verdens Ende
Færder: Sandøsund gjestehavn (åpner sommeren 2024)
Færder: Tenvik brygge
Færder: Kjøpmannskjær
Færder: Knarberg båthavn
Færder: Østre bolerne gjestehavn
Tønsberg: Tønsgberg gjestehavn
Tønsberg: Vallø Marina
Horten: Bankløkka båthavn
Horten: Åsgårdstrand båthavn
Horten: Horten havn
Holmestrand: Ingen
Drammen: Ingen
Lier: Ingen
Asker: Holmsbu gjestebrygge
Indre Oslofjord
Kommune: Havn
Asker: Grundvik Marina
Asker: Vollen Marina
Asker:Leangbukten båtforening
Bærum: Sandvika
Bærum: Lakseberget båtforening
Bærum: Oksenøyen Marina
Oslo: Bestumkilen på flåte
Oslo: Kongen Marina på flåte
Oslo: Hovedøya på flåte
Oslo: Paddehavet på flåte
Nordre Follo: Ingen
Ås: Nesset
Nesodden: Oksval båthavn SA
Nesodden: Steilene Seilhavn
Nesodden: Fagerstrand Båtforening
Frogn: Vindfangerbukta
Frogn: Kommunebrygga Drøbak
Frogn: Drøbak båthavn
Ytre Oslofjord Øst
Kommune: Havn
Vestby: Son Havn Nord
Moss: Fuglevik Båthavn v/Rygge Båtforening
Råde: Ingen
Fredrikstad: Borg Havn IKS
Fredrikstad: Skjæløy marina
Sarpsborg: Skjebergkilen marina
Halden: Halden Gjestehavn
Halden: Tista
Hvaler: Hvaler Marinesenter
Hvaler: Tordenskjoldbukta
Hvaler: Skjærhalden gjestehavn
Kilder: Miljødirektoratet, Kragerø kommune, Færder kommune, Asker Kommune, pr juni 2024