Redningsflåter

Vi vil her gi en kort innføring i valg av redningsflåte, håndtering, oppbevaring og montering ombord, og ikke minst hva som er viktig hvis man først må gå fra borde.

Hva slags redningsflåte skal jeg velge?

Redningsflåte til bruk i fritidsbåter, som noen også kaller fritidsflåter, deles grovt sett inn i 3 kategorier. 

• De helt enkle lettflåtene, som er redningsflåter beregnet til bruk i sommertemperaturer, og på båter som alltid befinner seg innaskjærs eller i annet smult farvann nær land. Dette er flåter uten noen form for offisiell godkjenning, og må kun brukes i fritidsbåt. Eksempel på disse er vår Lalizas Inshore lettflåte.
• Videre har vi flåter som kan brukes i de fleste kystnære farvann, og på mindre havkrysninger som for eksempel en tur til Shetland. Denne kategorien redningsflåter har ofte en offisiell ISO9650-2-godkjenning. Seago Sea Cruiser redningsflåter og Plastimo Cruiser redningsflåter er eksempler på ISO9650-2-redningsflåter.
• Til slutt har vi redningsflåter med ISO9650-1-godkjenning. Dette er de redningsflåtene som har mest utstyr om bord og er bygget for å ta vare på de som er om bord i flere døgn - da i kombinasjon med en grab bag. Skal du på langtur eller ellers driver med mye havseiling er dette et riktig valg. ISO0650-1 redningsflåter er også godkjent til kommersielt bruk i mindre fartøyer, som f.eks sjarker, event-ribber og arbeidsbåter. I denne kategorien finner vi bla. Seago Sea Master redningsflåter og Plastimo Transocean redningsflåter.

Hvor skal jeg plassere redningsflåten ombord?

Redningsflåter leveres enten i hardplastcontainer eller i bag av mykplast eller polyester. 

• Redningsflåte i container monteres som oftest på dekk, hyttetak eller på pushpit/rekke. Flåten kan like gjerne festes vertikalt som horisontalt. Vi anbefaler at du kjøper en rustfri flåtekrybbe som forenkler denne monteringen. Denne krybben kan låses med hengelås når båten ligger i havn.
• Redningsflåter i bag bør oppbevares beskyttet mot vær og vind, f.eks i en benk som kan åpnes fra cockpit. Bagen med redningsflåten må alltid oppbevares slik at den er lett tilgjengelig.
  Mange nye båter har satt av plass til flåte i dedikerte stuerom slik at flåten er lett tilgjengelig samtidig som den er ute av veien. Om det er mest hensiktsmessig med redningsflåte i bag eller container kommer an på hvor beskyttet stuerommet er mot vann og fuktighet. Vår erfaring er at det som oftest er best med container.

Grunnutstyr som finnes i alle redningsflåter:

1 flytende kniv

1 redningsring med tau

1 øsekar/hylster/svamper

1 drivanker

2 padleårer

1 reparasjonssett

1 luftpumpe

Noen redningsflåter har et høyere utstyrsnivå. Disse kan inneholde signalutstyr som håndbluss og røykbokser, førstehjelpsutstyr, nødproviant og fiskesaker. For fullstendig informasjon om hva som finnes i redningsflåtene, henviser vi til spesifikasjonene til de forskjellige redningsflåtene på nettsidene våre.

Grab bag

En grab bag er en nødsekk som vi på det sterkeste anbefaler å ha ferdig pakket i en vanntett og flytende sekk/bag , og som tas med om bord i redningsflåten. Dersom bagen er vanntett og pakkes luftig, vil den som regel flyte. Dette bør prøves ut. Det finnes grabbager med flytemateriale spesielt laget for dette formålet. Pass på at grab bagen kan festes til kroppen slik at du ikke mister den. Om bord i båten oppbevares sekken sentralt slik at den er lett å ta med.

Hva må jeg ha i en grab bag?

Førstehjelpssaker, medisiner man er avhengig av, håndkle, aluminiumsduk - såkalt redningsduk - som isolerer for kulde, røykboks (for bruk dagtid i lite vind), ekstra signalbluss, signalspeil, fløyte, strobelys, solbriller, skyggelue, solkrem, skrivesaker, fyrstikker/lighter (kanskje du klarer å komme i land), vann, sjokolade, tørrmat som kan spises rett fra pakken, toalettpapir, GPS/kompass, bærbar VHF, nødpeilesender. Vurder om du også skal ha med ekstra øsekar, signalhorn og manuell tåkelur. Vi regner med at man er kledd for årstid og omgivelser, og at det gjøres vurderinger ut i fra de farvann man seiler i. 

Hvordan aktiverer jeg redningsflåten?

Det stikker litt av et tau med en løkke i enden ut fra den sammenpakkede redningsflåten. Dette tauet er ca. 7 meter langt, og ligger i et eget rør utenpå den vakuumsammenpakkede flåten for at det kan løpe fritt. Tauet festes i båten. Trekk ut 3-4 meter av tauet fra redningsflåten, og kast redningsflåten over bord på le side av båten. Den utløses av rykket når hele tauet er ute, og utløsermekanismen på CO2 beholderen blåser opp redningsflåten. Tiden det tar før redningsflåten er ferdig oppblåst vil variere med temperaturen, men under normale forhold tar det ca 1 minutt.

Hvordan border jeg redningsflåten?

Hvis det er mulig sender du beskjed over VHF eller telefon før man går over i redningsflåten, angi så nøyaktig posisjon som mulig. Stopp motoren på båten - fest redningsvestene godt, alle skal nå klatre og jobbe med vestene på.

Prøv å gå om bord direkte uten å gå i vannet, hjelp hverandre på beste mulig måte. Husk grab bag / nødssekk og andre ting som du kan få bruk for. Når alle er om bord, kuttes tauet mellom redningsflåte og båt. Prøv å kutt tauet så nær båten som mulig da tauet kan komme til nytte. Bruk padleårene for å få en sikker avstand til båten.

Hvis flåten ligger opp ned i vannet kan det være vanskelig å snu den fra båten. Bunnen er som regel utstyrt med refleks for å være lett synlig opp ned, men dette er modellavhengig. Vent til flåten er helt oppblåst, lokaliser CO2-beholderen. Ta tak i tauet som går under bunnen på flåten, det er der nettopp for å gjøre det enklere å snu den. Bruk vinden, stå på CO2-beholderen, dra i tauet og tipp flåten rundt. Det er bare CO2-flasken som kan skade personen som tipper redningsflåten rundt, det er derfor det er viktig å stå på den. Det er ikke noen andre harde gjenstander om bord som vil skade personen selv om redningsflåten faller over vedkommende.

Det kan ta litt tid å komme om bord for alle, bruk flytering og tau for å holde alle samlet. Hvis det er flere redningsflåter i bruk så bind disse sammen for synlighetens skyld, men vær klar til å kutte forbindelsen dersom bølger skaper uheldige bevegelser i flåtene.

Om bord i flåten

Når alle er vel om bord i redningsflåten, åpnes vakuumposen med hjelpemidlene forsiktig opp. Ta godt vare på posen. Tørk opp vann med svamp og øsepose /øsekar, og hold flåten så tørr som mulig til enhver tid. Reguler temperaturen ved å åpne/lukke flåten. Man kan endre utluftingen i flåten ved å flytte festepunktet for drivanker i forhold til vinden. Organiser vaktrutiner for utkikk. Vann og proviant fra nødsekken skal rasjoneres og fordeles, og det er viktig å spare på vannet. Dersom regnvannsamleren brukes, kan vannet i begynnelsen være salt hvis flåten har ligget opp ned. Drikk aldri sjøvann. 

Kast over bord unyttige ting og ting som kan skade redningsflåten, Tenk på vektfordeling og stabilitet. Pass på at ikke noe kan ødelegger påfyllingsventiler eller sikkerhetsventiler. Husk å stenge lokkene til sikkerhetsventilene når alle er kommet om bord i flåten. Skulle en av tubene miste luft, etterfyller en ved å bruke pumpen som finnes om bord i redningsflåten.

Signalutstyr

Ikke bruk nødhjelpemidlene som er til rådighet i utide. Et viktig spørsmål er om den man prøver å signalisere til er en tilfeldig forbipasserende eller en man vet er på leting etter flåten. Flåtens farge og Solas-refleksene gjør flåten synlig. Et håndholdt signallys kan ses flere nautiske mil om natten, men dette avhenger av hvor høyt over havflaten observatøren står. Hold det så høyt og så langt ut fra flåten som mulig, slik at denne ikke skades. Lyset vil vare i ca. 40 sekunder.

Hvis man blir observert fra fly er det viktig å spare bluss til båt kommer. Ved helikopter-redning kan man hjelpe redningsmannskapet ved å holde opp noe som viser vindretningen. Pass på at en person beveger seg om gangen slik at flåten er så stabil som mulig. Ikke fest flåten til helikopter-liften. Skulle flåten nå en farlig kystlinje er det viktig å bli i flåten for å dra fordel av den beskyttelsen luftkamrene gir.

Vedlikehold og service av redningsflåter

Eieren bør sørge for at redningsflåten utsettes for så lite ytre påvirkning som mulig. En ting er at flåten i seg selv tåler å stå på et dekk i 15 kuldegrader mens båten ligger i opplag, men er det nødvendig? 

Det vil oppstå kondens i en containerflåte. Sett flåten slik at kondensvann renner ut av åpningen der utløser/festesnoren går inn. Dersom man tar ut gummiproppen, må man være forsiktig med å bruke for mye tettemiddel når proppen settes inn igjen. Dette fordi utløsermekanismen på flasken ligger tett ved denne åpningen.

Redningsflåten sendes til oss for service første gang etter tre år. For yrkesbåter gjelder egne regler. Flåten vil da bli blåst opp og alle kritiske detaljer vil bli sjekket, og om nødvendig skiftet. Utstyret i flåten vil bli gjennomgått med utskiftning av sjøsyketabletter, batterier osv. CO2 beholderen vil bli sjekket - og alt vakuumpakket.

Vi godkjenner så flåten i hht. produsentens spesifikasjoner.

De fleste redningsflåter har i praksis en levetid på 10-12 år, fordi kostnader til service og vedlikehold øker vesentlig etter denne alder. Etter 15-20 år skal flåten kondemneres uavhengig av hvor bra den ser ut eller om den er brukt.

Du kan lese mer om redningsflåter i Seatronic Magasinet:

Veiledning til redningsflåte

Service på redningsflåte