Meny Lukk

Se og bli sett med AIS

AIS (Automatic Identification System) gjør det mulig for båter å identifisere og
overføre viktig navigasjonsinformasjon til hverandre, og til landstasjoner langs kysten. En AIS-enhet består av en GPS-mottaker og en dataenhet som behandler radiosignaler. AIS-informasjonen vises vanligvis til båtføreren på kartplotteren.

AIS ble utviklet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, og ble først tatt i bruk i kommersiell skipstrafikk for å unngå kollisjoner til sjøs. Med tiden har teknologien blitt billigere og mer tilgjengelig for privatmarkedet, og har blitt relativt vanlig i fritidsbåter fra rundt 25 fot og større.

AIS følger en internasjonal standard for dataoverføring. På denne måten sikrer man at alle fabrikater og AIS-klasser «forstår» hverandres signaler. Den vanligste AIS-informasjonen er posisjon, fart og kurs, som sendes via radiosignaler i VHF-båndet.

Hvordan brukes AIS?

AIS gjør det mulig å ha kontinuerlig og oppdatert oversikt over trafikkbildet, altså båtene i nærheten av egen båt. Dette gir bedre forutsetninger for å planlegge trygg seilas i trafikkerte farvann.

Typisk vil en fritidsbåt bruke AIS data for å «se» båter i områder som er uoversiktlige, bedømme om kurs og hastighet på båter i nærheten vil utgjøre en kollisjonsfare, og planlegge kryssing av skipsleier og lignende der det er mye trafikk av store båter.

Har du en AIS-sender og -mottaker (transceiver), som også sender dine egne data, vil dette innebære en ekstra sikkerhet for at andre ser deg og dine manøvre, slik at uønskede situasjoner ikke oppstår.

AIS-data er også avgjørende for at landbaserte trafikksenter kan planlegge trafikkavvikling i fjorder og havneområder, og i tillegg brukes AIS-sendere for a markere bøyer og andre maritime installasjoner, samt i sikkerhetsutstyr som AIS-SART og MOB-enheter.

Hvordan virker AIS?

AIS-data blir sendt av fartøyet over to VHF-frekvenser som er reservert for dette formålet.

AIS-data mottas av AIS enheten og vises som oftest som båtsymboler med tilhørende data direkte i kartet på en kartplotter.

AIS-målene kan også på mange kartplottere eller rene radarskjermer vises i selve radarbildet.

De fleste navigasjonsprogrammer for PC kan også lese og fremstille AIS data. AIS-dataene sendes til kartplotteren eller radarbildet via NMEA0183- eller NMEA2000-nettverk.

For fritidsbåter er det som regel den grunnleggende AIS-informasjonen som er interessant, og som man kan velge å få opp på skjermen når AIS-symbolene markeres. For eksempel;

  • båtens navn
  • type båt
  • båtens størrelse
  • båtens kurs (COG) og fart (SOG)

Ulike AIS-systemer

Det enkleste AIS-produktet er en AIS-mottaker. Denne kan kun motta AIS-informasjon fra andre båter, og informasjonen vises på en kartplotter. AIS-mottakere er rimelige i innkjøp og er innfallsporten til AIS i fritidsmarkedet.

Ettersom AIS har blitt vanligere og prisene lavere, selges det i dag hovedsaklig AIS-enheter som både sender informasjon om egen båt og mottar informasjon fra andre båter. Slike enheter kalles gjerne AIS-transceivere.

AIS-transceivere finnes for fritidsbåter og for kommersielle båter – henholdsvis klasse B eller klasse A. Hovedforskjellen er at klasse A sender med en høyere effekt (12,5W) og med en høyere frekvens (hvert 2-3 sekund). De fleste større kommersielle skip har krav til klasse A AIS.

For fritidsbåter er det ingen krav til AIS. Klasse B-enheter er vesentlig rimeligere enn klasse A, og derfor det riktige valget for de fleste fritidsbåter. Sendestyrken er 2 watt, og frekvensen varierer fra 5 sekunder til 3 minutter, avhengig av fartøyets fart og belastningen på AIS-frekvensene.

AIS’er med kun mottaker

Se flere AIS med kun mottaker

AIS’er med både sender og mottaker

Se alle AIS med sender og mottaker

SOTDMA

SOTDMA er et relativt nytt begrep for fritidsbåtfolk, men har i mange år vært standard i klasse A-AIS. Det blir stadig vanligere å se også klasse B-AIS’er med SOTDMA.

SOTDMA (Self Organising Time Division Multiple Access) er kort fortalt en protokoll som gjør at AIS’er kan «samarbeide» om å utveksle informasjon. På denne måten sørger AIS’ene selv for å tilpasse seg kapasiteten og sende den viktigste informasjonen, noe som gir bedre informasjon til alle, særlig i områder med mye båttrafikk.

Klasse B AIS’er med SOTDMA sender også med 5W sendereffekt, mot 2W på «vanlig» klasse B AIS. Mange av modellene med SOTDMA har i tillegg innebygget splitter, slik at du kan benytte samme antenne for både VHF og AIS.

Klasse B-AIS med SOTDMA er spesielt nyttig for de som har raske båter, siden oppdateringsfrekvensen er betydelig høyere.

Se alle AIS med SOTDMA

AIS sender/mottaker i klasse A – for proffmarkedet

Klasse A-AIS er i utgangspunktet tiltenkt proffmarkedet, altså skip, persontransport og arbeidsbåter. Klasse A kan også benyttes av privatpersoner, men vil trolig kun være aktuell i spesielle tilfeller.

Se alle klasse A-AIS

Bærbar AIS

AIS trenger ikke være fastmontert i båten – det finnes også bærbare AIS-systemer, som kan bæres på kroppen eller festes f.eks. på en bøye. Slike systemer brukes også av kajakkpadlere, for ekstra synlighet. Det er imidlertid viktig å merke seg at en bærbar AIS ikke er noen fullgod erstatning for nødpeilersender/PLB.

VHF med AIS-funksjon

Siden VHF og AIS sender på samme frekvensområde, og til dels deler teknologi, har en del produsenter utviklet VHF’er med AIS-funksjon. Enkelte av disse har innebygget signalsplitter, slik at man kun trenger én antenne for både VHF- og AIS-funksjonene. Dette forenkler installasjonen, og de fleste kombinerte VHF og AIS-systemene lar deg trykke på AIS-mål for å gjøre direkte VHF-oppkall. I tillegg kan mange VHF’er med AIS dele AIS-data med kartplotteren via NMEA2000-nettverk.

Du kan lese mer om NMEA2000-nettverk i denne artikkelen: La elektronikken snakke sammen med NMEA 2000

VHF’er med AIS-mottaker

Se flere VHF med AIS-mottaker

VHF’er med AIS-sender og -mottaker

Så ofte sender AIS’en informasjon

AIS-standarden er bygget opp slik at den viktigste informasjonen prioriteres, også hvis det er mange AIS’er i samme område.

Høy fart kombinert med kursendring gjør at AIS’en sender ofte, fordi det er viktig at andre båter får vite mest mulig, raskest mulig. Når båten ligger fortøyd, eller går svært sakte, kan det gå flere minutter mellom hver sending.

Slik ser prioriteringen for de vanligste AIS-signalene ut, delt i klasse A og klasse B

Klasse A

Fartøyets fart og statusSendingsintervall
Fart over 23 knop, og fart mellom 14 og 23 knop i
kombinasjon med kursendring 
2 sekunder
Fart opp til 14 knop i kombinasjon med kursendring3 1/3 sekunder
Fart mellom 14 og 23 knop6 sekunder
Fart opp til 14 knop, og ved fart over 3 knop når AIS-status
er «ankret eller fortøyd»
10 sekunder
AIS-status «For anker eller fortøyd» og fart under 3 knop3 minutter

Klasse B

Båtens fart og statusSendingsintervall
Fart over 23 knop ved lav belastning av frekvens5 sekunder
Fart over 23 knop ved høy belastning av frekvens. Fart
mellom 14 og 23 knop ved lav belastning av frekvens
15 sekunder
Fart mellom 14 og 23 knop ved høy frekvens belastning.
Fart mellom 2 til 14 knop ved lav belastning av frekvens
30 sekunder
Fart opp til 2 knop3 minutter

AIS og radar – bra hver for seg, suverene sammen

En radar kan kun vise det den har fri sikt til. Fordelen med AIS fremfor radar er at AIS kan «se» rundt nes, inn i viker og over øyer. Videre er funksjonen med båtsymbolene direkte i kartet med tilhørende info om kurs, fart osv veldig «effektiv» informasjon for navigatøren.

Man kan godt si at ved god sikt er AIS et bedre hjelpemiddel enn radar, mens i mørke eller dårlig sikt er AIS et veldig godt supplement til radar. Det er også lettere for uerfarne båtførere å identifisere båter ved hjelp av AIS-signaler sammenlignet med rene radarekko.

Moderne kartplottere kan legge AIS-data over radarbildet. I mange situasjoner bidrar dette til å øke situasjonsforståelsen, fordi man enklere ser hvilke radartreff som er relevante for egen kurs og fart. I tillegg ser man hvilke radartreff som definitivt er andre båter, samt båter som ikke har AIS eller sender AIS-data.

Radarbilde med «AIS-lag» lagt over radartreff. De grå «trekantene» er båter med AIS-sender.

AIS kan ikke erstatte radar i mørket eller ved dårlig sikt. For det første er det mange fartøyer som ikke har AIS-sender. AIS har også varierende nøyaktighet, ettersom både kvaliteten på GPS-signaler og hastigheten på oppdatering av informasjon sendt fra fartøyet kan variere. Sist, men ikke minst – radaren viser objekter på overflaten, slik som øyer, holmer, faste og flytende sjømerker.

Rekkevidde på AIS

Rekkevidden avhenger av sendestyrke (2 eller 5W for klasse B), antennetype, og antenneforhold. Det er et stort normalspenn – fra 5 til opp mot 60 nautiske mil er innenfor normalen, og nøkkelen ligger i å tilpasse utstyret til bruken.

Størst mulig rekkevidde er imidlertid ikke veldig verdifullt i navigasjonssammenheng. Har man en AIS-rekkevidde på 25 nautiske mil, vil man eksempelvis «se» en båt som går i 20 knop 1 time før den når deg dersom du selv går i en hastighet på 5 knop imot. De fleste vil oppleve selv dette som unødvendig lang rekkevidde, og de færreste har zoomet kartet på kartplotteren så langt ut at AIS-symbolene lengst unna vil synes.

Hva slags AIS-antenne skal jeg bruke?

Vi anbefaler enhver VHF-antenne av god kvalitet med minimum 3dB eller lavere. Antenne bør installeres minst 3 meter fra annen VHF-antenne for å unngå interferens. Ønsker du å bruke din eksisterende VHF antenne, må du enten ha en AIS med innebygget splitter, eller du må ha en ekstern splitter i tillegg. For kun AIS mottagere kan du bruke en enkel og rimelig splitter. For AIS sender/mottagere uten intern splitter trenger du en relativt kostbar splitter dersom du skal bruke eksisterende VHF-antenne.

Se VHF-antenner

Se rene AIS-antenner

AIS i fremtidens navigasjonssystem

Enkelte utstyrsprodusenter er godt i gang med å utvilke såkalt «augmented reality»-teknologi for navigasjon. Et eksempel på dette er Raymarines ClearCruise AR, som kobler sammen informasjon fra AIS med et kamera, og viser AIS-informasjonen tredimensjonalt oppå kamerabildet på kartplotteren.

ClearCruise AR er i seg selv en avansert, ni-akset gyro-kompassantenne som registrerer alle båtens bevegelser. Dette jobber sammen med softwaren i kartplotteren, AIS og kompatible kameraer for å fremstille videobilde med korrekt informasjon.

I Raymarines løsning kan man trykke på hvert AIS-mål og se all tilgjengelig informasjon – i samme bilde. AIS-målene er fargemerket, slik at man enkelt kan skille ut den viktigste informasjonen.

Smarte tilbehør til AIS-systemer

Det finnes en rekke smarte tilbehør til AIS. Med en liten sender koblet til NMEA2000-nettverket kan du for eksempel dele AIS-data trådløst til et nettbrett eller smarttelefon. Det finnes også multiplexere (omformere) som gir AIS-data via NMEA0183-tilkobling, dersom du har en eldre kartplotter du ønsker å benytte med en moderne AIS.

Var denne artikkelen nyttig?

Gi artikkelen 1 til 5 stjerner etter hvor nyttig du synes den var

Vi beklager at denne artikkelen ikke var nyttig for deg

Vi vil gjerne vite hva du synes vi kan forbedre!

Les også: