Meny Lukk

Raymarine har et omfattende testprogram

De som bruker Raymarines utstyr er avhengige av å kunne stole på utstyret, som må fungere som brukeren forventer under alle forhold, fra arktiske minustemperaturer til ekvatorvarme, tåle vann og ikke minst slag og vibrasjoner fra sjøen.

I en industripark Fareham, midt mellom Southampton og Portsmouth, tester Raymarine sine produkter med helt eksepsjonell grundighet.

Det finnes et standardisert sett med krav (IEC 60945) til utstyr som benyttes til navigasjon og radiokommunikasjon på sjøen. Disse kravene inkluderer variasjoner i driftsspenning, funksjon i ekstreme temperaturer og fuktighet, solstråling, salt, vibrasjoner og slag.

Å se hva slags juling Raymarine gir sine produkter under testing er mildt sagt oppsiktsvekkende. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, og en skal være ganske kreativ for å finne verre måter å mishandle produktene på.

Første steg i testen er temperatur- og vanninntrengning. Produktet legges i vann i et døgn, før det plasseres i et kuldekammer. Her testes produktet i 24 timer, for å sikre at det fungerer i temperaturer ned til -25. Deretter tester man at produktet kan ha vært frosset ned til -30 grader, og likevel starte og fungere.

Fra kuldekammeret til neste test går produktet gjennom døren merket «Wet room» og en utvetydig oppfordring om å bruke hørselvern når Raymarine tester om produktet er motstandsdyktig mot vann- og støvinntrengning. En av de såkalte IPX6-testene er å rette en vannstråle med minst 100 liter vann i minuttet, i minst 30 minutter direkte på produktet, som må fungere som forutsatt både under og etter «dusjen». Produktet står deretter i den fuktige atmosfæren i testrommet i ytterligere ett døgn, før det plukkes fra hverandre og inspiseres for vanninntrengning.

Rystende mekaniske tester

Vibrasjon er den skjulte fienden for både elektroniske og mekanisk utstyr. Konstant risting kan løsne fester, slite ut ledninger og skade loddinger, noe som resulterer i utstyrssvikt.

Derfor har Raymarine lagt inn vibrasjonstesting i sitt allerede krevende testsystem. I rommet med det passende navnet Shaker Room (risterom) utfører vertikale og horisontale risteapparater sinustester med sveiping og holding. Utstyret blir utsatt for en sinustone over et bredt frekvensområde. Når en resonans finnes i løpet av sinus-sveipet, holder testerne den frekvensen i to timer for å kontrollere sliteskade.

Standardtesten går fra 5 til 100 Hz, men Raymarine går opptil 600 Hz, i tillegg til å utføre støttester og tilfeldige vibrasjonstester basert på data fra kundebåter i «det virkelige liv».

Deretter blir produktene utsatt for saltsprut i to timer i Salt Mist Room (salttåkerom). De etterlates så i sju dager i en varm og fuktig atmosfære, og denne prosessen gjentas fire ganger, slik at testvarigheten blir 28 dager. Dette etterfølges av enda en hard 28-dagerstest i en varm, fuktig og salt atmosfære for å vurdere ulike sviktmekanismer.

I den første testen kan salt og vann lekke inn i belegg og få det til å danne blemmer eller miste fargen, mens den andre undersøker oppbygning av saltkrystaller som kan få plaststoffer til å sprekke.

…men heller ikke dette holder

Etterfølgende IPX7-tester avgjør produktets evne til å motstå nedsenkning i vann på en definert dybde og i en spesifisert varighet. Nedsenkningstankene brukes også til å kontrollere ekkoloddgiverne i løpet av testprogrammet.

Tilbake på tørt land skrur testpersonalet bokstavelig talt opp varmen; produktene plasseres i Hot Room (varmerom) på 55 °C for levetidstester, og blir værende der i flere måneder.

På lignende måte simulerer en IR-test (infrarød stråling) solskinn midt på dagen for å sikre at skjermer ikke svartner og at det ikke oppstår solskade på dem, som brennmerker eller andre skader på skjermen.

Selv etter alt dette har produktene mer i vente før Raymarine er tilfredsstilt med testingen…

Snubler (ikke) på målstreken

Alle Raymarine-produkter falltestes i emballasjen de er pakket i: Dette for å sikre at produktene ankommer i perfekt stand ved levering. Produktene falltestes også uten beskyttelse for å simulere støt og slepphendt håndtering ved installasjon.

Etter denne harde behandlingen blir produktene tatt til det elektromagnetiske området for EMC (elektromagnetisk kompabilitet), hvor EMC-testing kombineres sammen med interne prosedyrer som strømforsyningstester for å sikre at produktene vil fungere over spenningsområdet de skal tåle.

Disse testene omfatter spenningsfall, innkoblingsstrømstøt og spenningtopper. Interferens fra å slå på annet båtutstyr kan forstyrre den delte strømforsyningen, så disse testene sikrer at produktene vil fortsette å fungere.

Neste testrom er veggene dekket med pyramideformet absorberende materiale på veggene. Her blir produktene testet for om de tåler å bli utsatt for kraftig elektromagnetisk stråling.

Det absorberende materialet på veggene hindrer refleksjoner slik at bare det direkte signalet fra antennen mottas, noe som gjør det enklere å lage et enhetlig testfelt. I denne prosessen plasseres senderantennen lengst inn i kammeret mens testproduktet plasseres på et bord i det forhåndskalibrerte feltet og overvåkes for å sikre at det fungerer korrekt under stråling, uten feil som støy på skjermen eller signalforstyrrelser.

I et eget kammer testes strålingsutslipp – utilsiktet elektromagnetisk energi
som kan forstyrre andre enheter fra produktet. Kammeret er et faraday-bur som er helt skjermet mot signaler utenfra.

Som vi kan se blir Raymarine produktene testet veldig grundig på alle viktige områder. I tillegg har Raymarine også AIS-simulatorer for å teste kombinerte AIS-sendere/mottakere, DSC-basestasjonssimulatorer for radioer, GNSS-simulatorer, Wi-Fi-simulatorer, og så videre.

Var denne artikkelen nyttig?

Gi artikkelen 1 til 5 stjerner etter hvor nyttig du synes den var

Vi beklager at denne artikkelen ikke var nyttig for deg

Vi vil gjerne vite hva du synes vi kan forbedre!

Les også: